Hva er dialog?

Spørsmålet om hva som er viktigst i en dialog – å oppnå enighet på tampen av samtalen eller å komme styrket ut av den med nye dimensjoner og perspektiver i livet gjennom refleksjon – er en interessant problemstilling. Dialog er en form for kommunikasjon der minst to eller flere deltakere (heretter referert til som 'vi', 'andre', 'jeg' og 'deg') engasjerer seg i en samtale der vi deler tanker, refleksjoner og ideer.

I dialogen bytter vi tanker som om de var baller, og utfordrer hverandre med nye perspektiver og spørsmål. Når jeg mottar en 'tankeball' fra deg, tar jeg utfordringen med å tenke videre og prøve å formulere mine tanker uten nødvendigvis å søke etter konkrete svar. Det jeg sier, kan påvirke dine tanker, ideer og spørsmål på en gjensidig måte, og denne dynamikken er kjernen i en vellykket dialog. Begrepet "dialog" bokstavelig talt betyr "gjennom ord, tale og fornuft," og indikerer en eksplorerende tilnærming til samtalen.

For å skape en vellykket dialog er gjensidig respekt en avgjørende faktor. Gjennom respekt for hverandre kan vi opprettholde åpne sinn og vise tillit til hverandres tanker og meninger. Dette skaper et miljø der vi er fri til å dele våre tanker, historier og synspunkter. I denne prosessen, kan vi oppnå større selvinnsikt i våre egne tanker og følelser, samtidig som vi utvider vår forståelse for andres perspektiver. Målet med dialogen er å skape en vinn-vinn-situasjon der alle deltakere blir beriket og styrket av samtalen.

For å oppnå en slik dialog er det viktig å åpne oss og akseptere oss selv som vi er. Vi må være villige til å lytte til hverandre og vise omsorg for andres usikkerhet. Imidlertid er det viktig å forstå at åpning opp for andre kan ta tid, og ingen bør tvinges til å åpne seg. Noen kan velge å lytte og observere i stedet for å delta aktivt i samtalen, og det er også en akseptabel tilnærming. Alle deltakere i dialogen bør ha friheten til å velge sin egen komfortable nivå av deltakelse.

En åpen dialog er basert på gjensidig respekt og ydmykhet. Når vi viser interesse for hva andre sier ved å lytte nøye uten å avbryte eller forstyrre, gir vi rom for tanker å utvikle seg i sitt eget tempo. Å forstå betydningen av å tenke og snakke sakte er viktig, da det gir tid for dypere refleksjon og for å formulere tanker grundig. Delte tanker kan føre til spørsmål og utfordringer fra andre deltakere, eller de kan utløse deling av lignende opplevelser og perspektiver. Dialogen skal være en prosess der vi tenker, snakker og deler sammen.

Selv om målet ikke nødvendigvis er å oppnå enighet ved slutten av dialogen, er det å komme ut av dialogen styrket med nye tanker og perspektiver like verdifullt. Dialogen gir oss muligheten til å reflektere og utforske nye ideer, og vi kan fortsette å reflektere på egen hånd eller søke ytterligere hjelp for å fordype våre tanker om de spørsmålene som opptar oss. Refleksjon er en verdifull del av dialogen som gir mulighet til å se tilbake på tidligere samtaler og ideer med nye øyne.

Dialogen er en viktig metode for å oppnå en åpen, utforskende og ikke-konfronterende samtale der vi sammen bryter ned fastlåste tankemønstre og søker nye perspektiver på spørsmålene som presenteres. Målet med dialogen er å oppnå dypere forståelse og berikelse gjennom samtalen, og ikke nødvendigvis å løse problemer eller oppnå enighet."

Hva er viktigst i en dialog: Å bli enige på tampen av en dialog eller å komme seg styrket ut av den og få nye dimensjoner/perspektiver i livet gjennom refleksjoner?

Dialog er en virksomhet der minst to eller flere samtalepartnere (heretter: vi, andre, jeg, deg) snakker sammen. Vi som tenker, reflekterer og deler med andre. I dialogen kan vi kaste ballen (metafor: tanke) til andre med nye tanker, utfordringer og spørsmål. Jeg som tar imot ballen fra deg tar utfordringen for å tenke videre og prøve å uttrykke/formulere det jeg tenker uten å finne svar. Det jeg sier, kan være utslagsgivende for dine tanker/idéer/spørsmål. Alt dette skjer på en gjensidig måte. Ordet dialog betyr egentlig gjennom ord, tale eller fornuft. Dette betyr også at dialogen byr på utforskende holdning hos deltakerne.

Ved å vise gjensidig respekt for hverandre, får vi muligheter til å ha åpen holdning og til å vise tillit til hverandre. På denne måten vil vi få frihet til å dele våre tanker, fortellinger, synspunkter osv. med andre.  Hvis vi gjør på denne måten, vil vi skape et fellesskap der målet er å få større selvinnsikt i våre tanker og følelser samtidig å forstå andres tanker og følelser. Dialogen skal fungere som en vinn-vinn-situasjon der alle i felleskap oppnår målet ved å komme styrket ut av den. For å kunne gjøre dette, kreves det derfor gjensidig respekt for hverandre.

Det betyr at det er en forutsetning at vi åpner oss og prøve å anerkjenne slik vi er. Deretter prøver vi å lytte til hverandre. Når vi omsider gjør det, så kan vi lettere åpne oss for andres åpenhet. Med andre ord: åpenhet avler åpenhet. Her er å vise respekt og anerkjennelse for andres usikkerhet viktig. Det kan ta tid før vi kan åpne oss for hverandre. Har vi omsorg for oss selv, så kan vi vise omsorg for andre. Deltakerne i en dialog skal ikke tvinges til å åpne seg. Velger du å ikke åpne deg for andre, skal du ha frihet til å gjøre det. Du kan også velge å bare sitte og lytte og få med deg andres tanker/refleksjoner, slik at du kan reflektere videre på egen hånd. Disse kan inspirere dine nye tanker og perspektiver for deg selv på en fri måte. Du kan ved senere anledning få inspirasjon til å åpne deg for andre. Ting tar tid.

Når du ønsker å skape et godt fellesskap i dialogen, så vil du være ydmyk overfor andre ved å vise åpen holdning og interesse for hverandres bidrag til denne. Om du ikke gjør det, blir det vanskelig å gjennomføre dialogen. Dialogen kan bli hel eller delvis lukket. Det avhenger av deltakternes holdninger under dialogen.

Hvordan er mulighetene for å skape en åpen dialog?
Nettopp her er det viktig å vise at du ønsker å skape en åpen dialog, eller om man vil: å skape en god samtale. Det gjør du ved å vise interesse for det sagte fra andre gjennom å lytte til uten å avbryte/forstyrre. Det betyr at du respekterer meg (og andre) som har ordet og trenger tid til å tenke godt gjennom for å kunne formulere det jeg skal si på en god måte. I dialogen kan vi oppleve slik:  å tenke og snakke sakte. Min erfaring som filosofisk praktiker tilsier at det er mange som har behov for å bruke tiden til å tenke og snakke sakte uten å bli forstyrret. Det er meningen med dialogen. Dersom du er ferdig med ordet ditt, så kan du få spørsmål fra andre i gruppen eller oppleve at andre deler sine tanker eller egen opplevelse som samsvarer med ditt. Dette betyr i tur og orden at vi tenker, snakker og deler med hverandre.
Selv om du kan være enig eller uenig med meg , er det viktig å vise respekt for meg så vel som jeg har respekt for deg. Poenget er ikke å komme til enighet på tampen av en dialog. Du kommer styrket ut av dialogen med nye tanker og refleksjoner. Ja, gjerne for deg selv. Du kan også etter behov komme til en filosofisk praktiker for å fordype dine tanker om det som opptar deg. Å reflektere er å se tilbake i tid på ny.

Dialogen er ment å hjelpe oss til "en åpen, spørrende og ikke-konfronterende samtale der jeg og du sammen løser opp faststivede tankemønstre og søker nye perspektiver på spørsmålene du legger frem. Vi lover ikke nødvendigvis at du etter dialogene har løst ditt problem, eller blitt lykkeligere. Det er selve dialogen som fremheves" (Svare og Herrestad 2004).

Litteratur:
Svare, H. og Herrestad, H. (2004):  Filosofi for livet. En bok om filosofisk praksis. Oslo: Unipubforlag. 

Dette er en metode jeg kaller "Skorstein-feier-metoden". Denne metoden er hentet fra en av dialogiske seminarer som jeg deltok på Høgskolen i Buskerud og Vestfold våren 2015. 

Denne metoden er en metafor som kan beskrive våre personlige følelsesliv. Vonde minner påvirker våre følelser som kan være negative for våre praktiske selvforhold. Dette forhold er avhengig av gjensidige relasjoner med andre mennesker og omgivelsene rundt oss. Det samme i den andre veien også: Gode minner påvirker våre følelser som kan gi næring i vårt positive, praktiske selvforhold. 

Negative følelser kan for eksempel komme fra stress, vonde opplevelser fra en eller annen tid, vold, overgrep av alle slag (som maktrelasjoner), terroraksjoner, osv. Mens positive følelser kan være knyttet til familie, venner, kolleger, opplevelser, reiser, gode erfaringer fra arbeidslivet osv.

Slike negative følelser kan sammenlignes med sot fra ei pipe. Om dette ikke renses til rett tid og heller ikke gjort noe langt utover det tidspunktet det var behov for rensing, kunne det føre til pipebrann. Derfor er det viktig å rense pipa for sot til rett tid for å unngå en slik brann. Feieren har som oppgave å rense pipa og samler soten ut av sot-rommet nederst av den (se tegning ovenfor). Jo oftere feieren renser pipa, desto mindre sot i den. Jo mindre feieren renser pipa, desto mer sot i den. 

Hva kan filosofisk praksis hjelpe mennesker med denne metoden? 

Filosofisk praksis har en oppgave: Hjelpe mennesker med å forstå følelsene (metaforisk: rense pipa) gjennom dialoger og refleksjoner. Jo mer man undertrykker sine følelser (metaforisk: sot blir tykkere og tykkere på pipa), desto mer blir livet komplisert for den enkelte (metaforisk: risiko for pipebrann) . Er man dyktig til å snakke åpent om egne følelser, kan man lettere reflektere over og sortere over eget liv (metaforisk: den oppsamlede soten). Det behøver ikke å bety at det er en betingelse at følelser er negative for å kunne snakke om det. Positive følelser kan også snakkes om. Dermed kan det bli lettere å leve med selvrespekt og selvaksept. Man blir seg bevisst sine valg og handling, samtidig kan man være i harmoni med følelsene. For målet for livet er å vinne tilbake makten over egne følelser gjennom riktig bruk av fornuft. 

Hva er riktig bruk av fornuft? Med tanke på å skape harmoni i følelsene, må vi ha sunn fornuft for å holde livet i balanse. For fornuften og følelser henger godt sammen. De er, etter mitt syn, ikke atskilte størrelser. Om vi legger mer vekt på følelser og mindre på fornuft eller omvendt, kan dette føre til at man kan få disharmoniske erfaringer. Kan man være seg selv hvis man velger å forholde seg til ren fornuft til å styre livet sitt? Eller hva med å bruke kun følelsene til å styre livet? Mulig eller umulig? Fornuften og følelsene påvirker hverandre. Negativ fornuft påvirker negative følelser, positiv fornuft påvirker positive følelser. Og ikke bare det ... det kan skje på den motsatte veien også ... negative følelser påvirker negativ fornuft, positive følelser påvirker positiv fornuft. Derfor er det en utfordring å finne en god balanse eller harmoni mellom disse to størrelsene. Det betyr ikke at negative følelser er negativ i ordets rette forstand. Negative følelser kan stamme fra egne erfaringer/opplevelser som kan gi rom for refleksjoner og vi kan lære av dem. De er nyttige å ha med videre i livet ettersom de er med å forme ens liv i visdom. Da kan det være en god måte å snakke om dem med en god venn eller en filosofisk praktiker.

Denne metaforen gir oss en forståelse for hvordan vårt følelsesliv kan fungere, både godt og vondt. 

Noen ganger er det godt å snakke ut om noe man er opptatt av og få orden på tankene og følelsene. Slik at de kommer i harmoni med hverandre. 

Øyvind

Hva er filosofisk praksis?

Du, som mange andre mennesker, møter store og små utfordringer i livet. Utfordringene kan være mange. Å la deg utfordre av noe kan for eksempel være å forberede deg til og gjennomføre en eksamen, å gå til jobbintervjuer, å møte fremmede mennesker, å takle konflikter, å miste noen som sto deg nær, å få nye og krevende oppdrag fra arbeidsgiveren som forventer av og har tillit til deg, å få deg en kjæreste som kan bringe dere sammen resten av livet, å være i dilemma mellom valgmuligheter av handling som står foran deg osv. Så mange situasjoner kan du oppleve i løpet av livet ditt. Har du noen gang tenkt på hva du har gått gjennom?  

Når du ser tilbake i tiden og tenke på hva du har gått gjennom og lært, kaller vi refleksjon. Å reflektere over bestemte livssituasjoner gir rom og mulighet til å forstå hva som egentlig hadde skjedd. Det kan være handlinger som du har utført, hva disse var bra og hva som kunne være bedre, eller de inntrykk som har preget deg som for eksempel terrorhandlinger eller at noen ble utsatt for vold eller ulykke, eller hva Tusenfryd har gitt deg glede av å være sammen med familien og/eller venner og ha det gøy osv. Slike opplevelser danner tanker og følelser som igjen fører til erfaringer som du sitter igjen med. 

Nettopp erfaringene er kjernen i dine egne tanker og følelser i ettertid. Det er disse som har formet deg slik den du er i dag. Har du noen gang behov for å snakke om dine egne erfaringer med andre? Kanskje du tenker at du har venner som du kan gå til. Det er en fin mulighet. For dette fører til trygghet og tilhørighet med den/de du snakker med. Det er jo en fin egenskap ved alt vennskap. Du ønsker helt sikkert at vennene dine er til å stole helt på. Spørsmålet er om alle vennene gjør det? Hørt om at en fjær kan fort bli til fem høns? Kanskje kun en eller to prosent av alle dine venner er hundre prosent til å stole på?   

Så kan du kanskje spørre: Hva har filosofisk praksis med dette å gjøre?

Når du går til filosofisk praksis, vil du møte en filosof som tar imot deg for en samtale. Filosofen spør deg hva du har tenkt å snakke om. Når du har oppgitt tema for samtalen, er filosofen klar til å lytte hva du har å si. Du har mulighet til å tenke og snakke så mye du har behov for. Dette er tid og rom for å kunne uttrykke dine tanker og refleksjoner på en god måte. Det betyr at du ikke trenger å stresse deg for å si noe. Filosofen sitter, lytter aktivt og noterer ned stikkord hva du har sagt. For eksempel at du nevner en del-setning som '... vanskelig å takle'. Denne setningen fanger oppmerksomheten hos filosofen som vil/kan be om at du beskriver mer om akkurat hva som er vanskelig å takle. I tur og orden i samtalen vil filosofen komme med spørsmål som du kan reflektere over og formulere på en måte som er riktig for deg. Dette er en måte som du kan finne svar for deg selv. Svarene du finner ut av, kan danne nye perspektiver i livet ditt. Disse perspektivene kan gi inspirasjon for deg å komme deg videre i det du er opptatt av/interessert i. Dette kan kalles perspektivendring.

Filosofen vil også komme med sine delinger som kan sammenfalle med ditt tema/dine tanker. Dette innebærer at filosofen lytter, tenker og finner noe som kan passe godt for ditt tema og som grunnlag for videre samtale. Deling kan fungere som en katalysator for dine nye tanker og perspektiver. Oppgaven til filosofen er å lytte, tenke med og snakke med deg på en likeverdig måte. Å tenke med og å snakke med er forskjellig fra å tenke for og snakke for deg. Fordi du skal være aktiv i samtalen, skal du selv finne ut svar til det du er opptatt av/interessert i. I stedet for å være passiv, som du kanskje opplever hos legen.  Filosofen skal ikke gi svar for deg, men hjelper deg til å komme til svar som du selv mener kan være. Filosofen kan utfordre deg med nye spørsmål som bygger på det svaret/de svarene du allerede har gitt. I bunn og grunn har filosofen respekt for dine svar.

En fordel med å gå til filosofisk praksis, er at filosofen er underlagt streng taushetsplikt i regi av Norsk selskap for filosofisk praksis sine etiske retningslinjer. Dette betyr at filosofen ikke forteller andre om samtalene. Fordi samtalene tilhører deg. En annen fordel er at filosofen ikke trenger å bruke akademiske språk for å snakke med deg. For samtalen skal skje på et språk som du og filosofen forstår. Det kan være på ditt språk som filosofen kan forholde seg til. Derfor er det ingen krav om forkunnskaper i filosofi for å kunne gå til filosofisk praksis.

Kort oppsummert:
Det handler om dine spørsmål og dine svar med filosofen som aktiv lytter, spør, deler, tenker sammen med deg. Det er ditt eget liv som er det sentrale i samtalen.

Øyvind

Min vei til filosofisk praksis

Etter at jeg var ferdig utdannet master i filosofi fra Universitetet i Bergen i 2011, hadde jeg satset på foredragsvirksomhet. Jeg fikk mange oppdrag som foreleser ved Ål folkehøgskole og kurssenter for døve i Hallingdal og for en del lokale døveforeninger i Norge. I disse gangene har jeg truffet mange spennende mennesker som har gitt meg mange nye tanker om og refleksjoner over mange forskjellige temaer. De har bidratt til min egen utvikling som filosof.

Jeg har blant annet også vært gjest hos en filosofisk praktiker et par ganger og da var filosofisk praksis interessant for meg. Tiden gikk og jeg møtte en studentkollega som også tok master i filosofi og han fortalte meg at han vurderte å ta profesjonsstudiet i dialogisk og filosofisk praksis ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) som hadde et samarbeidsprosjekt med Norsk selskap for filosofisk praksis (NSFP). Da tenkte jeg at jeg også kunne ta dette studiet, og søkte om studieopptak ved samme utdanningsinstitusjon i 2013 og fikk plass.

Studiet begynte i høsten 2013 og vi var rundt 17-18 studenter. Noen av dem var fra Sverige og Danmark. Dette studiet var basert på deltidsstudium på to år. Det ble til sammen åtte samlinger samt 70-80 øvelsestimer i samtaleteknikk med medstudent og syv innleverte essayer etter hver samling og eksamensessay på tampen av studiet. I tillegg hadde jeg en obligatorisk veiledning hos en erfaren filosofisk praktiker. Denne inneholdt ti timer  i min rolle som gjest hos denne praktikeren og femten timer som filosofisk praktiker for innbudte gjester med denne praktikeren som veileder. Her fikk jeg verdifulle tilbakemeldinger. Et slikt og helt opplegg ga meg grobunn erfaring i essayskriving og samtaleteknikk.

Så var jeg ferdig utdannet og sertifisert dialogisk og filosofisk praktiker våren 2015. Etter dette har jeg etablert et eget enkeltpersonforetak og dette heter Madsen Dialog. Formålet med dette er å tilby enkeltpersoner, grupper, bedrifter, organisasjoner mm. samtaler/dialoger med en filosofisk praktiker. I tillegg holder jeg på med foredragsvirksomhet etter bestilling. Et spennende prosjekt.

Dessuten har jeg en egen side om foretaket på Facebook som du kan søke etter: MADSEN DIALOG på søkemotoren inne. Der får du fortløpende informasjon om hva som skjer med foretaket samt program. Denne siden er ny og er under utvikling.

I tillegg har jeg egen blogg som handler om filosofisk praksis, både generelt og konkret.

Er filosofisk praksis kjent/ukjent for deg?

Du kan kontakte meg på mail: oymafil@gmail.com hvis du ønsker å vite mer om denne praksisen.