Spørsmålet om hva som er viktigst i en dialog – å oppnå enighet på tampen av samtalen eller å komme styrket ut av den med nye dimensjoner og perspektiver i livet gjennom refleksjon – er en interessant problemstilling. Dialog er en form for kommunikasjon der minst to eller flere deltakere (heretter referert til som 'vi', 'andre', 'jeg' og 'deg') engasjerer seg i en samtale der vi deler tanker, refleksjoner og ideer.
I dialogen bytter vi tanker som om de var baller, og utfordrer hverandre med nye perspektiver og spørsmål. Når jeg mottar en 'tankeball' fra deg, tar jeg utfordringen med å tenke videre og prøve å formulere mine tanker uten nødvendigvis å søke etter konkrete svar. Det jeg sier, kan påvirke dine tanker, ideer og spørsmål på en gjensidig måte, og denne dynamikken er kjernen i en vellykket dialog. Begrepet "dialog" bokstavelig talt betyr "gjennom ord, tale og fornuft," og indikerer en eksplorerende tilnærming til samtalen.
For å skape en vellykket dialog er gjensidig respekt en avgjørende faktor. Gjennom respekt for hverandre kan vi opprettholde åpne sinn og vise tillit til hverandres tanker og meninger. Dette skaper et miljø der vi er fri til å dele våre tanker, historier og synspunkter. I denne prosessen, kan vi oppnå større selvinnsikt i våre egne tanker og følelser, samtidig som vi utvider vår forståelse for andres perspektiver. Målet med dialogen er å skape en vinn-vinn-situasjon der alle deltakere blir beriket og styrket av samtalen.
For å oppnå en slik dialog er det viktig å åpne oss og akseptere oss selv som vi er. Vi må være villige til å lytte til hverandre og vise omsorg for andres usikkerhet. Imidlertid er det viktig å forstå at åpning opp for andre kan ta tid, og ingen bør tvinges til å åpne seg. Noen kan velge å lytte og observere i stedet for å delta aktivt i samtalen, og det er også en akseptabel tilnærming. Alle deltakere i dialogen bør ha friheten til å velge sin egen komfortable nivå av deltakelse.
En åpen dialog er basert på gjensidig respekt og ydmykhet. Når vi viser interesse for hva andre sier ved å lytte nøye uten å avbryte eller forstyrre, gir vi rom for tanker å utvikle seg i sitt eget tempo. Å forstå betydningen av å tenke og snakke sakte er viktig, da det gir tid for dypere refleksjon og for å formulere tanker grundig. Delte tanker kan føre til spørsmål og utfordringer fra andre deltakere, eller de kan utløse deling av lignende opplevelser og perspektiver. Dialogen skal være en prosess der vi tenker, snakker og deler sammen.
Selv om målet ikke nødvendigvis er å oppnå enighet ved slutten av dialogen, er det å komme ut av dialogen styrket med nye tanker og perspektiver like verdifullt. Dialogen gir oss muligheten til å reflektere og utforske nye ideer, og vi kan fortsette å reflektere på egen hånd eller søke ytterligere hjelp for å fordype våre tanker om de spørsmålene som opptar oss. Refleksjon er en verdifull del av dialogen som gir mulighet til å se tilbake på tidligere samtaler og ideer med nye øyne.
Dialogen er en viktig metode for å oppnå en åpen, utforskende og ikke-konfronterende samtale der vi sammen bryter ned fastlåste tankemønstre og søker nye perspektiver på spørsmålene som presenteres. Målet med dialogen er å oppnå dypere forståelse og berikelse gjennom samtalen, og ikke nødvendigvis å løse problemer eller oppnå enighet."
Hva er viktigst i en dialog: Å bli enige på tampen av en dialog eller å komme seg styrket ut av den og få nye dimensjoner/perspektiver i livet gjennom refleksjoner?
Dialog er en virksomhet der minst to eller flere samtalepartnere (heretter: vi, andre, jeg, deg) snakker sammen. Vi som tenker, reflekterer og deler med andre. I dialogen kan vi kaste ballen (metafor: tanke) til andre med nye tanker, utfordringer og spørsmål. Jeg som tar imot ballen fra deg tar utfordringen for å tenke videre og prøve å uttrykke/formulere det jeg tenker uten å finne svar. Det jeg sier, kan være utslagsgivende for dine tanker/idéer/spørsmål. Alt dette skjer på en gjensidig måte. Ordet dialog betyr egentlig gjennom ord, tale eller fornuft. Dette betyr også at dialogen byr på utforskende holdning hos deltakerne.
Ved å vise gjensidig respekt for hverandre, får vi muligheter til å ha åpen holdning og til å vise tillit til hverandre. På denne måten vil vi få frihet til å dele våre tanker, fortellinger, synspunkter osv. med andre. Hvis vi gjør på denne måten, vil vi skape et fellesskap der målet er å få større selvinnsikt i våre tanker og følelser samtidig å forstå andres tanker og følelser. Dialogen skal fungere som en vinn-vinn-situasjon der alle i felleskap oppnår målet ved å komme styrket ut av den. For å kunne gjøre dette, kreves det derfor gjensidig respekt for hverandre.
Det betyr at det er en forutsetning at vi åpner oss og prøve å anerkjenne slik vi er. Deretter prøver vi å lytte til hverandre. Når vi omsider gjør det, så kan vi lettere åpne oss for andres åpenhet. Med andre ord: åpenhet avler åpenhet. Her er å vise respekt og anerkjennelse for andres usikkerhet viktig. Det kan ta tid før vi kan åpne oss for hverandre. Har vi omsorg for oss selv, så kan vi vise omsorg for andre. Deltakerne i en dialog skal ikke tvinges til å åpne seg. Velger du å ikke åpne deg for andre, skal du ha frihet til å gjøre det. Du kan også velge å bare sitte og lytte og få med deg andres tanker/refleksjoner, slik at du kan reflektere videre på egen hånd. Disse kan inspirere dine nye tanker og perspektiver for deg selv på en fri måte. Du kan ved senere anledning få inspirasjon til å åpne deg for andre. Ting tar tid.
Når du ønsker å skape et godt fellesskap i dialogen, så vil du være ydmyk overfor andre ved å vise åpen holdning og interesse for hverandres bidrag til denne. Om du ikke gjør det, blir det vanskelig å gjennomføre dialogen. Dialogen kan bli hel eller delvis lukket. Det avhenger av deltakternes holdninger under dialogen.
Hvordan er mulighetene for å skape en åpen dialog?
Nettopp her er det viktig å vise at du ønsker å skape en åpen dialog, eller om man vil: å skape en god samtale. Det gjør du ved å vise interesse for det sagte fra andre gjennom å lytte til uten å avbryte/forstyrre. Det betyr at du respekterer meg (og andre) som har ordet og trenger tid til å tenke godt gjennom for å kunne formulere det jeg skal si på en god måte. I dialogen kan vi oppleve slik: å tenke og snakke sakte. Min erfaring som filosofisk praktiker tilsier at det er mange som har behov for å bruke tiden til å tenke og snakke sakte uten å bli forstyrret. Det er meningen med dialogen. Dersom du er ferdig med ordet ditt, så kan du få spørsmål fra andre i gruppen eller oppleve at andre deler sine tanker eller egen opplevelse som samsvarer med ditt. Dette betyr i tur og orden at vi tenker, snakker og deler med hverandre.
Selv om du kan være enig eller uenig med meg , er det viktig å vise respekt for meg så vel som jeg har respekt for deg. Poenget er ikke å komme til enighet på tampen av en dialog. Du kommer styrket ut av dialogen med nye tanker og refleksjoner. Ja, gjerne for deg selv. Du kan også etter behov komme til en filosofisk praktiker for å fordype dine tanker om det som opptar deg. Å reflektere er å se tilbake i tid på ny.
Dialogen er ment å hjelpe oss til "en åpen, spørrende og ikke-konfronterende samtale der jeg og du sammen løser opp faststivede tankemønstre og søker nye perspektiver på spørsmålene du legger frem. Vi lover ikke nødvendigvis at du etter dialogene har løst ditt problem, eller blitt lykkeligere. Det er selve dialogen som fremheves" (Svare og Herrestad 2004).
Litteratur:
Svare, H. og Herrestad, H. (2004): Filosofi for livet. En bok om filosofisk praksis. Oslo: Unipubforlag.
Dialog er en virksomhet der minst to eller flere samtalepartnere (heretter: vi, andre, jeg, deg) snakker sammen. Vi som tenker, reflekterer og deler med andre. I dialogen kan vi kaste ballen (metafor: tanke) til andre med nye tanker, utfordringer og spørsmål. Jeg som tar imot ballen fra deg tar utfordringen for å tenke videre og prøve å uttrykke/formulere det jeg tenker uten å finne svar. Det jeg sier, kan være utslagsgivende for dine tanker/idéer/spørsmål. Alt dette skjer på en gjensidig måte. Ordet dialog betyr egentlig gjennom ord, tale eller fornuft. Dette betyr også at dialogen byr på utforskende holdning hos deltakerne.
Ved å vise gjensidig respekt for hverandre, får vi muligheter til å ha åpen holdning og til å vise tillit til hverandre. På denne måten vil vi få frihet til å dele våre tanker, fortellinger, synspunkter osv. med andre. Hvis vi gjør på denne måten, vil vi skape et fellesskap der målet er å få større selvinnsikt i våre tanker og følelser samtidig å forstå andres tanker og følelser. Dialogen skal fungere som en vinn-vinn-situasjon der alle i felleskap oppnår målet ved å komme styrket ut av den. For å kunne gjøre dette, kreves det derfor gjensidig respekt for hverandre.
Det betyr at det er en forutsetning at vi åpner oss og prøve å anerkjenne slik vi er. Deretter prøver vi å lytte til hverandre. Når vi omsider gjør det, så kan vi lettere åpne oss for andres åpenhet. Med andre ord: åpenhet avler åpenhet. Her er å vise respekt og anerkjennelse for andres usikkerhet viktig. Det kan ta tid før vi kan åpne oss for hverandre. Har vi omsorg for oss selv, så kan vi vise omsorg for andre. Deltakerne i en dialog skal ikke tvinges til å åpne seg. Velger du å ikke åpne deg for andre, skal du ha frihet til å gjøre det. Du kan også velge å bare sitte og lytte og få med deg andres tanker/refleksjoner, slik at du kan reflektere videre på egen hånd. Disse kan inspirere dine nye tanker og perspektiver for deg selv på en fri måte. Du kan ved senere anledning få inspirasjon til å åpne deg for andre. Ting tar tid.
Når du ønsker å skape et godt fellesskap i dialogen, så vil du være ydmyk overfor andre ved å vise åpen holdning og interesse for hverandres bidrag til denne. Om du ikke gjør det, blir det vanskelig å gjennomføre dialogen. Dialogen kan bli hel eller delvis lukket. Det avhenger av deltakternes holdninger under dialogen.
Hvordan er mulighetene for å skape en åpen dialog?
Nettopp her er det viktig å vise at du ønsker å skape en åpen dialog, eller om man vil: å skape en god samtale. Det gjør du ved å vise interesse for det sagte fra andre gjennom å lytte til uten å avbryte/forstyrre. Det betyr at du respekterer meg (og andre) som har ordet og trenger tid til å tenke godt gjennom for å kunne formulere det jeg skal si på en god måte. I dialogen kan vi oppleve slik: å tenke og snakke sakte. Min erfaring som filosofisk praktiker tilsier at det er mange som har behov for å bruke tiden til å tenke og snakke sakte uten å bli forstyrret. Det er meningen med dialogen. Dersom du er ferdig med ordet ditt, så kan du få spørsmål fra andre i gruppen eller oppleve at andre deler sine tanker eller egen opplevelse som samsvarer med ditt. Dette betyr i tur og orden at vi tenker, snakker og deler med hverandre.
Selv om du kan være enig eller uenig med meg , er det viktig å vise respekt for meg så vel som jeg har respekt for deg. Poenget er ikke å komme til enighet på tampen av en dialog. Du kommer styrket ut av dialogen med nye tanker og refleksjoner. Ja, gjerne for deg selv. Du kan også etter behov komme til en filosofisk praktiker for å fordype dine tanker om det som opptar deg. Å reflektere er å se tilbake i tid på ny.
Dialogen er ment å hjelpe oss til "en åpen, spørrende og ikke-konfronterende samtale der jeg og du sammen løser opp faststivede tankemønstre og søker nye perspektiver på spørsmålene du legger frem. Vi lover ikke nødvendigvis at du etter dialogene har løst ditt problem, eller blitt lykkeligere. Det er selve dialogen som fremheves" (Svare og Herrestad 2004).
Litteratur:
Svare, H. og Herrestad, H. (2004): Filosofi for livet. En bok om filosofisk praksis. Oslo: Unipubforlag.
