Du, som mange andre mennesker, møter store og små utfordringer i livet. Utfordringene kan være mange. Å la deg utfordre av noe kan for eksempel være å forberede deg til og gjennomføre en eksamen, å gå til jobbintervjuer, å møte fremmede mennesker, å takle konflikter, å miste noen som sto deg nær, å få nye og krevende oppdrag fra arbeidsgiveren som forventer av og har tillit til deg, å få deg en kjæreste som kan bringe dere sammen resten av livet, å være i dilemma mellom valgmuligheter av handling som står foran deg osv. Så mange situasjoner kan du oppleve i løpet av livet ditt. Har du noen gang tenkt på hva du har gått gjennom?
Når du ser tilbake i tiden og tenke på hva du har gått gjennom og lært, kaller vi refleksjon. Å reflektere over bestemte livssituasjoner gir rom og mulighet til å forstå hva som egentlig hadde skjedd. Det kan være handlinger som du har utført, hva disse var bra og hva som kunne være bedre, eller de inntrykk som har preget deg som for eksempel terrorhandlinger eller at noen ble utsatt for vold eller ulykke, eller hva Tusenfryd har gitt deg glede av å være sammen med familien og/eller venner og ha det gøy osv. Slike opplevelser danner tanker og følelser som igjen fører til erfaringer som du sitter igjen med.
Nettopp erfaringene er kjernen i dine egne tanker og følelser i ettertid. Det er disse som har formet deg slik den du er i dag. Har du noen gang behov for å snakke om dine egne erfaringer med andre? Kanskje du tenker at du har venner som du kan gå til. Det er en fin mulighet. For dette fører til trygghet og tilhørighet med den/de du snakker med. Det er jo en fin egenskap ved alt vennskap. Du ønsker helt sikkert at vennene dine er til å stole helt på. Spørsmålet er om alle vennene gjør det? Hørt om at en fjær kan fort bli til fem høns? Kanskje kun en eller to prosent av alle dine venner er hundre prosent til å stole på?
Så kan du kanskje spørre: Hva har filosofisk praksis med dette å gjøre?
Når du går til filosofisk praksis, vil du møte en filosof som tar imot deg for en samtale. Filosofen spør deg hva du har tenkt å snakke om. Når du har oppgitt tema for samtalen, er filosofen klar til å lytte hva du har å si. Du har mulighet til å tenke og snakke så mye du har behov for. Dette er tid og rom for å kunne uttrykke dine tanker og refleksjoner på en god måte. Det betyr at du ikke trenger å stresse deg for å si noe. Filosofen sitter, lytter aktivt og noterer ned stikkord hva du har sagt. For eksempel at du nevner en del-setning som '... vanskelig å takle'. Denne setningen fanger oppmerksomheten hos filosofen som vil/kan be om at du beskriver mer om akkurat hva som er vanskelig å takle. I tur og orden i samtalen vil filosofen komme med spørsmål som du kan reflektere over og formulere på en måte som er riktig for deg. Dette er en måte som du kan finne svar for deg selv. Svarene du finner ut av, kan danne nye perspektiver i livet ditt. Disse perspektivene kan gi inspirasjon for deg å komme deg videre i det du er opptatt av/interessert i. Dette kan kalles perspektivendring.
Filosofen vil også komme med sine delinger som kan sammenfalle med ditt tema/dine tanker. Dette innebærer at filosofen lytter, tenker og finner noe som kan passe godt for ditt tema og som grunnlag for videre samtale. Deling kan fungere som en katalysator for dine nye tanker og perspektiver. Oppgaven til filosofen er å lytte, tenke med og snakke med deg på en likeverdig måte. Å tenke med og å snakke med er forskjellig fra å tenke for og snakke for deg. Fordi du skal være aktiv i samtalen, skal du selv finne ut svar til det du er opptatt av/interessert i. I stedet for å være passiv, som du kanskje opplever hos legen. Filosofen skal ikke gi svar for deg, men hjelper deg til å komme til svar som du selv mener kan være. Filosofen kan utfordre deg med nye spørsmål som bygger på det svaret/de svarene du allerede har gitt. I bunn og grunn har filosofen respekt for dine svar.
En fordel med å gå til filosofisk praksis, er at filosofen er underlagt streng taushetsplikt i regi av Norsk selskap for filosofisk praksis sine etiske retningslinjer. Dette betyr at filosofen ikke forteller andre om samtalene. Fordi samtalene tilhører deg. En annen fordel er at filosofen ikke trenger å bruke akademiske språk for å snakke med deg. For samtalen skal skje på et språk som du og filosofen forstår. Det kan være på ditt språk som filosofen kan forholde seg til. Derfor er det ingen krav om forkunnskaper i filosofi for å kunne gå til filosofisk praksis.
Kort oppsummert:
Det handler om dine spørsmål og dine svar med filosofen som aktiv lytter, spør, deler, tenker sammen med deg. Det er ditt eget liv som er det sentrale i samtalen.
Øyvind
Når du går til filosofisk praksis, vil du møte en filosof som tar imot deg for en samtale. Filosofen spør deg hva du har tenkt å snakke om. Når du har oppgitt tema for samtalen, er filosofen klar til å lytte hva du har å si. Du har mulighet til å tenke og snakke så mye du har behov for. Dette er tid og rom for å kunne uttrykke dine tanker og refleksjoner på en god måte. Det betyr at du ikke trenger å stresse deg for å si noe. Filosofen sitter, lytter aktivt og noterer ned stikkord hva du har sagt. For eksempel at du nevner en del-setning som '... vanskelig å takle'. Denne setningen fanger oppmerksomheten hos filosofen som vil/kan be om at du beskriver mer om akkurat hva som er vanskelig å takle. I tur og orden i samtalen vil filosofen komme med spørsmål som du kan reflektere over og formulere på en måte som er riktig for deg. Dette er en måte som du kan finne svar for deg selv. Svarene du finner ut av, kan danne nye perspektiver i livet ditt. Disse perspektivene kan gi inspirasjon for deg å komme deg videre i det du er opptatt av/interessert i. Dette kan kalles perspektivendring.
Filosofen vil også komme med sine delinger som kan sammenfalle med ditt tema/dine tanker. Dette innebærer at filosofen lytter, tenker og finner noe som kan passe godt for ditt tema og som grunnlag for videre samtale. Deling kan fungere som en katalysator for dine nye tanker og perspektiver. Oppgaven til filosofen er å lytte, tenke med og snakke med deg på en likeverdig måte. Å tenke med og å snakke med er forskjellig fra å tenke for og snakke for deg. Fordi du skal være aktiv i samtalen, skal du selv finne ut svar til det du er opptatt av/interessert i. I stedet for å være passiv, som du kanskje opplever hos legen. Filosofen skal ikke gi svar for deg, men hjelper deg til å komme til svar som du selv mener kan være. Filosofen kan utfordre deg med nye spørsmål som bygger på det svaret/de svarene du allerede har gitt. I bunn og grunn har filosofen respekt for dine svar.
En fordel med å gå til filosofisk praksis, er at filosofen er underlagt streng taushetsplikt i regi av Norsk selskap for filosofisk praksis sine etiske retningslinjer. Dette betyr at filosofen ikke forteller andre om samtalene. Fordi samtalene tilhører deg. En annen fordel er at filosofen ikke trenger å bruke akademiske språk for å snakke med deg. For samtalen skal skje på et språk som du og filosofen forstår. Det kan være på ditt språk som filosofen kan forholde seg til. Derfor er det ingen krav om forkunnskaper i filosofi for å kunne gå til filosofisk praksis.
Kort oppsummert:
Det handler om dine spørsmål og dine svar med filosofen som aktiv lytter, spør, deler, tenker sammen med deg. Det er ditt eget liv som er det sentrale i samtalen.
Øyvind
